Heddaprisen

Gisken Armand

av Arne Lygre, regi Eirik Stubø, Nationaltheatret.

Juryens begrunnelse:
Skuespilleren alene på scenen, uten rekvisitter eller scenografi å støtte seg til, må stole på seg selv og på ordet. Årets prisvinner har gjennom sin mangslungne karriere – som omfatter alt fra drama til komedie, musikal og barneteater – gang på gang vist hvor nyanserikt og presist hun behersker ordet, enten det dreier seg om moderne slang, antikke verselinjer eller komediens skyhøye krav til presisjon. I årets forestilling fremstiller hun en rollefigur uten klart definert identitet i en udefinert virkelighet i stadig forvandling. Med sin nyanserike tekstbehandling er hun forestillingens bærende element.

Ingar Helge Gimle

av Arthur Miller, regi Runar Hodne, Trøndelag Teater.

Juryens begrunnelse:
Årets pris går til en skuespiller med lang fartstid innen norsk teater, film og TV. Det faller like naturlig for han å opptre for voksne som for barn, i klassikere som i ny dramatikk, i tragedier som i komedier. I årets rolle ga prisvinneren på en særegen og nærværende måte et intenst innsyn i en manns verden; ikke minst drømmeverden. På en imponerende, ja nærmest rystende måte viste han hvordan rolleskikkelsen reagerte i en ekstrem livssituasjon i forhold til seg selv og sine nærmeste. Gjennom et intenst og stillfarent spill vekket prisvinneren publikums medfølelse når han på en usedvanlig overbevisende og sterk måte, fremstilte rolleskikkelsens tunge skjebne.

Kine Bendixen

av Elfriede Jelinek, regi Hilde Brinchmann, Trøndelag Teater.

Juryens begrunnelse:
Prisvinneren fremstiller et tragisk livsløp med en blanding av intelligent innlevelse og kjølig avstand. Hun finner frem stykkets bisarre undertoner, filosofiske utlegninger og popkulturens klisjeer. Alt dette formidler hun med absurd humor og sårbarhet. Forfatterens rasende flom av ord fikk gjennom henne en tolk som kunne ta vare på språkets energi og det skiftende og hemmelighetsfulle i en assosiasjonsrik tekst. Prisvinnerens tolkning av ett av vår tids ikoner, en kvinne som utslettet seg selv og spilte rollen som media hadde regissert til henne, er en stor prestasjon. Dramatikeren sier at hun ville lage en frekk motsvarighet til de store kongedramaene. Årets prisvinner tar imot utfordringen; Jackie Kennedy, i «Prinsessedrama», ble i hennes tolkning en elsket og bedratt, opphøyet og ydmyket dronning.

Espen Klouman Høiner

"En handelsreisendes død" av Arthur Miller, regi Runar Hodne. "Bør Børson jr." av Johan Falkberget/Harald Tusberg/Egil Monn-Iversen, regi Erlend Samnøen, Trøndelag Teater.

Juryens begrunnelse:
Kategorien beste birolle er vid. Det kan gjelde en skuespiller som lyser opp en forestilling i en smårolle. Men det kan også være et hårfint skille mellom en bi- og hovedrolle. Årets vinner, har både lyst opp i småroller og spilt en bærende rolle i et drama. Han er artistisk, og musikalsk i flere betydninger av ordet. Han gir ikke «for» mye, men akkurat nok til å skape et assosiasjonsrom rundt en karakter. Prisvinneren må være en gave å samarbeide med for både regissører og kolleger, noe både «Bør Børson» og «En handelsreisendes død» viser.

Oskaras Korsunovas

av Henrik Ibsen, Torshovteatret/Nationaltheatret.

Juryens begrunnelse:
Hvis målet er å korte ned en tekst er det ikke dumt å begynne med slutten. Da kortes gjerne midten ned. Hvis sluttscenen i tillegg alt er kjent av de fleste, og alt som leder til den med, gjelder det å spørre et rungende Hvorfor og Hvordan! ved forestillingens begynnelse for å få i gang stykket. Denne prisvinnerens regi gjør nettopp det og følger opp med å grave ut antiheltens demoner med strålende driv og forførende uttrykk. Karakterene er djevelsk fargerike og tåler å være highlights av seg selv fordi de sammen sirkler inn hovedpersonen i en malstrøm som stadig truer med å senke båten. I denne fantastiske virvelvinden av en oppsetning er det også stille øyeblikk, i orkanens øye, i sentrum. Der er det fortsatt ingen hjemme; vår mann har ingen kjerne, han kan ikke kjenne kjærligheten. Vi får noe å tenke på, men er veldig glade for denne rikholdige påminnelsen!

Stalker

av Verk Produksjoner, i samarbeid med Black Box Teater, Teaterhuset Avant Garden og BIT Teatergarasjen.

Juryens begrunnelse:
Et minnenes testament inspirert av et kunstverk, hvor minnenes stemmer med minnenes logikk uttrykker både personlige og stiliserte opplevelser av verket, samtidig som scenerommet minnes selve verket. På denne både konkrete og abstrakte minnereisen skapes det et sjenerøst rom som gir publikum plass til å minnes med. Forestillingen er meditativ, underholdende og vakker, ikke påtrengende, ikke likegyldig, og med mange innganger til å minnes dens utgangspunkt. Enten du kjenner kunstverket eller ei, gir forestillingen deg strålende hjelp til å se det for deg. Og som en bonus til den som har sett det før inspireres det også til å minnes hvor i livet du var da du så: «Stalker».

Eg – Ik, Ich, I

av Oscar van Woensel, regi Jonas Corell Petersen, Det Norske Teatret

Juryens begrunnelse:
Det krever mot å gå nye veier når man lager teater for barn og unge. Men nettopp da er barne- og ungdomsforestillinger på sitt beste. Årets vinner er en slik forestilling, nyskapende og grenseløs. I form, språk, innhold og oppbygning er den en lek med alle teatrets elementer, og leken – lett og underholdende – pløyer og vender samtidig opp et dypt og eksistensielt alvor. Forestillingen balanserer elegant fra urgamle fortellinger til samtidens virtuelle virkelighet. Årets barne- og ungdomsforestilling er snedig og eksistensielt teater der både regi og skuespill preges av overskudd. Vinnerforestillingen krysser grenser, mellom verdener og mellom språk.

Lawrence Malstaf

av Günter Grass/Armin Petras, regi Jon Tombre, Hålogaland Teater.

Juryens begrunnelse:
På scenen står en spennende installasjon som utstråler ro og orden, men som for øvrig er åpen for tolkninger. Scenografien forandrer seg i takt med forestillingens rytme. Ro blir til uro – orden til kaos. Ingenting er til pynt; alle elementene har dramatiske funksjoner. Ikke minst innbyr scenografien til et sjeldent subtilt samspill mellom skuespillere og scenografi som gir forestillingen energi. Scenografen har også utfordret det tradisjonelle forholdet mellom scene og salong, og har skapt et overraskende og velfungerende nytt teaterlokale. Prisvinneren har med kunstnerlig fantasi, arkitektonisk sikkerhet og dyp forståelse for teatrets egenart skapt en innovativ moderne scenografi.

Roger Gihlemoen

regi Mira Zuckermann, Teater Manu

Juryens begrunnelse:
Hånd i hånd med teknisk utvikling har video og animasjonskunst også gjort sitt inntog på teaterscenen. Årets vinner har skapt en virtuell verden som er like tilstedeværende som rommet publikum befinner seg i, der man rives med i elegante sceneskift og svært vellykket samspill mellom scenografi og animasjon. Prisen går til en artist som har maktet å overføre Motion Capture til teatermediet og bidratt til å skape en forestilling som markerer seg som nok en suksess innen visuelt teater for hørselshemmede barn.

De Utvalgte

Juryens begrunnelse:
Noen ganger er helheten mer enn summen av delene. Vinneren av prisen for Særlig kunstnerisk innsats har i en årrekke utmerket seg med sitt særegne grep om scenekunst, og utfordrer stadig sin egen praksis ved å bevege seg inn i tematikk som både speiler samfunnsansvar og kunstnerisk finesse.

Det har meldt seg en klar nødvendighet for å berømme dette kompaniets fulle kunstnerskap for både dets helhet og delene av det - deres tøyning av scenerommets dimensjoner, deres spørsmål av tidløs karakter.