Heddaprisen

Trine Wiggen

av Sara Stridsberg, Teatret på Torshov/Nationaltheatret.

Trine Wiggen for tittelrollen i "Valerie Solanas skal bli president i Amerika" av Sara Stridsberg, Teatret på Torshov/Nationaltheatret.

Juryens begrunnelse:
Uansett om rollen er en såkalt «hovedrolle», eller det som noe upresist kalles for «birolle», stiller den like strenge krav til skuespilleren. Det vet Årets vinner alt om: På teatret der hun har vært de siste tolv årene, har hun med like stor overbevisning spilt Hedda Gablers barndomsvenninne, en skogmus, en kvinne som desperat søker forklaringen på hvorfor hun ble sveket, og en fuglemor. Blant mye annet. Hun mottar prisen for sin tolkning av en ensom og ulykkelig kvinne, et barn av sin tid, i desperat revolusjonært opprør mot mannsovermakten, en rolle som spenner fra voldsomme og brutale oppbrudd til nær og såre betroelser.

Anders Mordal

av Henrik Ibsen, Trøndelag Teater.

Anders Mordal for rollen som dr. Stockmann i "En folkefiende" av Henrik Ibsen, Trøndelag Teater.

Juryens begrunnelse:
Årets vinner startet sin kunstnerkarriere som filmskuespiller, men etter at han gikk ut av Teaterskolen i 1991, har han mest spilt teater, selv om han også har rukket å medvirke i dramaserier, vært programleder i TV og regissør. Prisen får han for sin tolkning av en av norsk teaters mest kontroversielle mannsskikkelser: En tillitsfull optimist som i løpet av kort tid forandrer seg til en rabiat og nærmest stormannsgal kamphane. En karakter som stadig vekker sterke reaksjoner, og ikke er enkel å sannsynliggjøre. Men Årets vinner får fra starten fram rollens komplekse trekk, og opprettholder med briljans den hårfine balansen mellom overspill og troverdighet.

Valborg Frøysnes

av Werner Schwabs, Teatret Vårt.​

Valborg Frøysnes for rollen som Mariedl i "Presidentinnene" av Werner Schwabs, Teatret Vårt.

Juryens begrunnelse:
På det teatret der hun har arbeidet siden hun ble ferdig med sin kunstneriske utdannelse, har hun tolket en rekke kvinneroller. Alle tolkningene har vært forskjellige, men en ting har de hatt til felles: Scenisk nærvær og sterk utstråling. Det har vært solide og gode prestasjoner, men da Årets Vinner i fjor høst fikk i oppdrag å tolke en helt annen kvinnetype, åpenbarte hun nye og spennende sider ved sitt talent. Med finstemte, presise detaljer, uten snev av den lettvinte karikering som rollen lett kan innby til, får hun fram at den enfoldige, nærmest tilbakestående kvinnen hun fremstiller, har et rent hjerte, men også er det eneste streifet av håp i en dekadent og uhyggelig verden.

Christian Skolmen

for rollene Bjørge i "Hustyrannen" av Christopher Nielsen, Nationaltheatret og Richard Løvehjerte i "Ørkenstormer" av Thorvald Steen og Tariq Ali, Litteraturhuset.

Juryens begrunnelse:
Siden han gikk ut av teaterskolen i 1995 har Årets vinner vist seg som en skuespiller med stor spennvidde, både på scenen og på filmlerretet. På scenen har han med like stor musikalitet og innlevelse overbevist både som guddommelig helt og som samfunnstaper, og like gjerne i den lettere som i den mer krevende sjanger. Det er nettopp for denne allsidigheten han hedres i dag: avstanden er stor mellom en infantil, selvsikker avdanket hippie på den ene siden, og en brutal morsbundet middelalderkriger med moralske anfektelser på den andre. Men Årets vinner er like suveren og minneverdig som komisk sekstiåtter og som martret hærfører.

Victoria Meirik

av Sofokles, Trøndelag Teater.

Victoria Meirik for regien av "Antigone" av Sofokles, Trøndelag Teater.
Juryens begrunnelse:
Etter å ha utdannet seg, og startet sin karriere, i et land der den innovative, visuelle scenekunsten står sterkt, valgte Årets vinner å vende tilbake til Norge. En rekke ukonvensjonelle klassikertolkninger med gjennomført instruksjon og overraskende visuelle elementer har ført til at denne regissøren nå regnes som en av landets mest interessante. Årets beste regi kjennetegnes ved et stramt, engasjert og fast grep om konflikten mellom samfunnets lov på den ene siden og enkeltmenneskets rettsoppfatning på den andre. Sammen med skuespillernes konsekvente og presise spill fører en vellykket bruk av moderne visuelle virkemidler til at den tidløse, evigaktuelle klassikeren kommer oss nær.

Vi som er hundre

av Jonas Hassen Khemiri, regi Nina Wester, Rogaland Teater

"Vi som er hundre" av Jonas Hassen Khemiri, regi Nina Wester, Rogaland Teater

Juryens begrunnelse:
Oppsetninger av nyskrevet utenlandsk samtidsdramatikk er ikke det vi oftest opplever på norske scener. Desto gledeligere at Årets vinner i denne klassen nettopp er en ganske ny tekst, - en original, sprelsk og lystig komedie som attpåtil har bred publikumsappell. En ung og forholdsvis ny regissør, utdannet i utlandet, har signert en leken, florlett, og i positiv betydning teatral forestilling der også tekstens alvorlige undertoner fremheves, nesten umerkelig men med den største selvfølge. I likeverdig og glitrende samspill, i presist tempo og med upåklagelig nerve, fremstiller tre strålende skuespillere menneskets mangslungne personlighet, scenografien er virkningsfull og kostymene fantasieggende.

Før det ringer

av Liv Heløe, regi Cecilie Mosli, Brageteatret

"Før det ringer" av Liv Heløe, regi Cecilie Mosli, Brageteatret

Juryens begrunnelse:
Alle institusjonsteatre har plikt til å spille teater for barn og unge. Og de gjør det. Men altfor sjelden drister de seg til nye oppsetninger som speiler livet til barn og unge. Desto gledeligere at slike forestillinger likevel finnes – og det gjør de takket være: en teatersjef som setter sin ære i å gi et meningsfylt tilbud til sitt publikum; en begavet dramatiker som arbeider målbevisst både for å gripe tak i problemstillinger som opptar de unge, og for å finne den rette tonen i skildringen av ungdommelig hverdag; en følsom, kunstnerisk oppfinnsom regissør med en befriende ironisk distanse til all sentimentalitet, og en gjeng ivrige, karismatiske og flotte unge skuespillere som yter teksten rettferdighet.

Milja Salovaara

av Henrik Ibsen, regi Carl Jørgen Kiønig, Trøndelag Teater

Milja Salovaara for scenografi til "En folkefiende" av Henrik Ibsen, regi Carl Jørgen Kiønig, Trøndelag Teater.

Juryens begrunnelse:
En oppsetnings visuelle design kan enten være minimalistisk, grotesk overdådig eller realistisk illusjonsskapende. Alt er tillatt, så lenge scenebildet både utdyper og fullbyrder helheten i oppsetningen. Nettopp dette kjennetegner årets prisvinner som her skapte et åpent, tilsynelatende ytterst enkelt, men samtidig komplekst scenebilde som med nøktern eleganse ga skuespillerne en ekstra dimensjon å spille mot og med, uten noensinne å ta fokus fra teksten. Dette scenebildet var et selvstendig kunstnerisk uttrykk som fra starten av skapte nysgjerrighet, fikk nye rom og spillesteder til å oppstå, endres og forsvinne, og underbygget og forsterket historien.

Sogn og Fjordane Teater og teatersjef Terje Lyngstad

Prisen for Særlig kunstnerisk innsats går til Sogn og Fjordane Teater, og teatersjef Terje Lyngstad som med 21 urpremierer på sju år dristig har videreført tidligere teatersjef Mette Brantzegs kongstanke.
Juryens begrunnelse:
Teatret, som er et møtested mellom mennesker, blomstret først i byene, og kom forholdsvis sent til det grisgrendte Norge. Men etter hvert ble det etablert teatre utover det ganske land, teatre som på hver sin måte har lykkes i å etablere sin egenart. Spesielt spennende er det at ett av våre minste teatre målbevisst og konsekvent har satset på å utvikle ny, norsk dramatikk med regionalt perspektiv, ny dramatikk som treffer lokalt og nasjonalt, og som dessuten sjangermessig spenner vidt - fra kirkespill til buskisfarse via politisk dokumentar, historisk drama og eksperimentell satire.

Edith Roger

Æresprisen går til en ekte fornyer av norsk teater: Edith Roger

Heddas Ærespris skal ikke være en årviss begivenhet. På de tolv årene Heddaprisene har eksistert, er Æresprisen bare blitt delt ut fire ganger, sist i 2008. I år var juryen ikke et øyeblikk i tvil: Prisen måtte deles ut igjen. Den går til en allsidig og original kunstner som med utgangspunkt i sin spesielle bakgrunn fornyet en svært tradisjonsforankret norsk regi. Hun hadde da allerede vært en fremragende danser og en betydningsfull koreograf, og faktisk også regiassistent. Men i 1967 signerte hun sin første selvstendige regioppgave, og 33 år senere avsluttet hun som aktive karriere, treffende nok med De unges forbund. Hun er jo et levende bevis på at verken evne til å oppleve eller til å vurdere endrer seg med årene!