Vinnere 2022

Årets prisutdeling fant sted på Det Norske Teatret søndag 19. juni.

Beste audiovisuelle design

Foto: Erika Hebbert & Christophe Loiseau

Xavier Lescat, Vincent Loubière, Raphael Barani, Simon Masson, Guro Skumsnes Moe, Ane Marthe Sørlien Holen, Håvard Skaset og David Lejard-Ruffet

Xavier Lescat og Vincent Loubière for lysdesign, Raphael Barani og Simon Masson for lyddesign, Guro Skumsnes Moe, Ane Marthe Sørlien Holen og Håvard Skaset for musikk og David Lejard-Ruffet for video til Moby Dick 

av Herman Melville, regi Yngvild Aspeli – Plexus Polaire, co-produksjon Nordland Teater, Figurteatret i Nordland, og en rekke internasjonale co-produsenter

En litterær klassiker manes fram i et poetisk mørke på scenen, ikke minst takket være den sømløse og understøttende bruken av levende musikk, av video og skyggers samklang med skiftende tematikk og personlighet.
Mens ensemblet skaper den jagende illusjonen av menneskelig dårskap, er musikernes organiske, dels sakrale, dels naturetterlignende lyd- og klangverden helt essensiell i fortellingens sterke eksistensialistiske understrømmer.
I komposisjonene og spillets rockinspirerte intensitet pisker de intuitive musikerne like gjerne opp havet som den menneskelige psyken. Det hele skjer i en nennsom strøm av fine videoprojeksjoner og imponerende bruk av figurteatrets muligheter.

Prisen går til Xavier Lescat, Vincent Loubière, Raphael Barani, Simon Masson, Guro Skumsnes Moe, Ane Marthe Sørlien Holen, Håvard Skaset og David Lejard-Ruffet for Moby Dick.

Andre nominerte
Camilla Vatne Barratt-Due

for Lyddesign til Den skinnende byen og Bartleby 

Den skinnende byen, tekst og regi Espen Klouman Høiner – Nationaltheatret og Bartleby av Herman Melville, regi Espen Klouman Høiner – Trøndelag Teater

Andrea Grettve, Helge Lilletvedt og Torben Lendorph

Andrea Grettve for filmregi, Helge Lilletvedt for musikalsk ansvar og Torben Lendorph for lysdesign til Lazarus 

av David Bowie/Enda Walsh, regi Stefan Larsson – Den Nationale Scene

Ingvild Langgård

for lyddesign til Skeleton Woman 

av Becker/Langgård, co-produksjon Black Box teater, BIT Teatergarasjen og Rosendal Teater

Verdensteatret

for audiovisuelt design til Trust Me Tomorrow 

Verdensteatret, co-produksjon Black Box Teater, Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Rosendal Teater

Beste scenetekst

Foto: Erika Hebbert

Camara Lundestad Joof

for scenetekst til De må føde oss eller pule oss for å elske oss

regi Ole Johan Skjelbred - Nationaltheatret

Den siste tiden er det nyskrevne norske tekster som særlig har trukket folk til teatrene. I det som av mange karakteriseres som et hardt ytringsklima i dagens samfunnsdebatt, skaper disse scenetekstene andre innganger til forståelse av dagsaktuelle temaer, og en mer nyansert oppfatning av både virkelighet og mennesker.
Slik er det også med årets vinner i kategorien Beste scenetekst: Gjennom drømmelogikk, medrivende fortellinger og slående allegorier synliggjør den hvordan vi ser på og forholder oss til hverandre. På overflaten kan teksten virke skarp, satirisk og sarkastisk. Ser man nærmere etter er den også sår og kjærlighetsfylt. Denne kontrasten oppleves dypt skjerpende og engasjerende.
Teksten er skrevet ut og framført som et kor. Det som berettes om utsatthet kan slik ikke leses som noe individuelt eller privat. Dermed blir det også vanskelig å avfeie.

Årets beste scenetekst er et medrivende, viltert, rasende, energisk og hypersmart kampskrift.
Prisen går til Camara Lundestad Joof.

Andre nominerte
Maritea Dæhlin

for scenetekst til I want to be traditional 

Maritea Dæhlin, co-produksjon Black Box Teater og Grenland Friteater

Arne Lygre

for scenetekst til Tid for glede

regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Kingsford Siayor

for scenetekst til Superkid

bearbeidelse og dramaturgi Kristoffer Grønskag, regi Josette Bushell-Mingo, medregi Cici Henriksen – SPKRBOX i samarbeid med National Black Theatre of Sweden og Nationaltheatret

Nina Wester

for scenetekst til Utvik senior

av Rimfrost produksjoner, co-produksjon Hålogaland Teater, i samarbeid med Nordland Teater, Vokal Nord, Festspillene i Nord-Norge og lokale mannskorister

Beste scenografi/kostymedesign

Foto: Øyvind Eide

Sven Haraldsson

for scenografi og kostymedesign til Blikktrommen 

av Günter Grass, regi Kjersti Horn – Nationaltheatret

Prisen for Beste scenografi og kostymedesign går til et verk der alle bestanddelene er knallsterke. Scenografien fungerer som en betydelig medspiller i forestillingens helhetlige kunstneriske konsept.
Det dunkle sceniske universet oppleves både ubehagelig og uimotståelig på samme tid. Ved første øyekast kan scenerommet virke enkelt i all sin realisme. Men det er svært komplekst bygget opp med rekvisitter som inngår effektivt i handlinga, og som anvendes av hovedfiguren i en avansert og nær delirisk koreografi. To levende kanarifugler, slitte stresslesser, knirkende senger og stekte poteter får virkelig gjennomgå av forestillingas eneste skuespiller.
Det er klaustrofobisk, sårt og kraftfullt – og gjør dypt inntrykk.

Årets Heddapris for Beste scenografi og kostymedesign går til Sven Haraldsson for Blikktrommen.

Andre nominerte
Baum & Leahy, Annike Flo og Zofia Jakubiec

Baum & Leahy og Annike Flo for scenografi og Zofia Jakubiec for kostymedesign til kinShips

konsept Ellen Jerstad, koreografi Roza Moshtaghi – Øy, co-produksjon Dansens Hus

Signe Becker

for scenografi og kostymedesign til Skeleton Woman 

av Becker/Langgård, co-produksjon Black Box teater, BIT Teatergarasjen og Rosendal Teater

Nia Damerell og Norunn Standal

Nia Damerell for scenografi og kostymedesign og Norunn Standal for lysdesign til Tid for glede

av Arne Lygre, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Norunn Standal og Synne Reichelt Føreland

Norunn Standal for scenografi og lysdesign og Synne Reichelt Føreland for kostymedesign til Rosmersholm

av Henrik Ibsen, regi Mari Vatne Kjeldstadli– Kilden Teater

Beste barneforestilling

Foto: Erika Hebbert

Karons sandkasse

av Familien Sandsund Lie, regi Torkil Sandsund – Teater Innlandet

Mange av de siste sesongenes forestillinger for barn har insistert på det barnlige som omdreiningspunkt: At det lekende – og dermed kroppslige, alvorlige, sensitive og uregjerlige – får stå sentralt.
Hos årets vinner skaper det surrealistiske og lekende et scenisk univers som oppleves både kakofonisk og klart på samme tid. Gjennom en solid tekst og regi, et sterkt skuespillerlag, en mangslungen scenografi og et suggererende lys- og lydbilde, skapes en forestilling som lar oss som publikum ubesværet ta del i noe av det mørkeste vi kan forestille oss.
Blant myrull, sand, blomster, klovner, strutteskjørt, sykesenger og stjerner oppstår en fortelling som beveger seg både utover og innover, i det metafysiske og det jordiske på samme tid.
Forestillinga er noe langt mer enn teater som samtale, eller som trøst. Den lar oss se både gleden og det grusomme i hvitøyet, i et raffinert og befriende formspråk.

Heddapris for Beste barneforestilling går til Karons sandkasse.

Andre nominerte
Isbilen

av Hedda Sandvig og Don Martin, regi Hedda Sandvig og Cici Henriksen – SPKRBOX i samarbeid med Kloden Teater

kinShips

konsept Ellen Jerstad, koreografi Roza Moshtaghi – Øy, co-produksjon Dansens Hus

Mio, min Mio

av Astrid Lindgren, regi Erlend Samnøen – Trøndelag teater

Patricks triks

av Kristo Šagor, regi Terje Skonseng Naudeer - Brageteatret i samarbeid med Den Nationale Scene

Beste forestilling for ungdom

Foto: Øyvind Eide

Superkid

av Kingsford Siayor, bearbeidelse og dramaturgi Kristoffer Grønskag, regi Josette Bushell-Mingo, medregi Cici Henriksen – SPKRBOX i samarbeid med National Black Theatre of Sweden og Nationaltheatret

Årets vinner er en forestilling som kunne tatt publikum med inn i tungt mørke, og forlatt oss der. Det hadde vi på mange måter fortjent.
I stedet er det dypeste alvor lagt tett inntil boblende glede, sorg inntil latter, det helt personlige løftet til noe som angår oss alle, og hovedpersonen får være både alvorlig skadeskutt og sterk på samme tid.
Det er denne komplekse og dypt gripende framstillingen av en ung gutt som samfunnet svikter, men som allikevel er så mye mer enn et voldsoffer, som gjør forestillingen helt ekstraordinær. At det hele handler om skuespiller og manusforfatter Kingsford Siayors egen historie, uten at det på noe tidspunkt ligner på selvterapi, er også svært imponerende.

Vinneren er Superkid.

Andre nominerte
DJ Pedo

av Even Torgan, Even Vesterhus og Fanny Vaager i samarbeid med skuespillerne, regi Even Torgan – Antiteatret

Jungelen

tekst og regi Hilde Brinchmann – Tigerstadsteatret i samarbeid med Oslo Nye Teater og Den Kulturelle Skolesekken i Oslo

Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet

av Endre Lund Eriksen, regi Morten Røsrud – Hålogaland Teater

Tordivelen flyr i skumringa

av Maria Gripe, regi Miriam Prestøy Lie – Det Vestnorske Teateret

Beste kvinnelige skuespiller/medspiller

Foto: Dag Jenssen

Sara Fellman

for rollen som Gjertine i Slåttekar i himmelen 

av Edvard Hoem, regi Bentein Baardson – Teatret Vårt og Det Norske Teatret

Prismottakeren har gjennom en rekke roller utmerket seg med sterk scenisk utstråling, solid skuespillerhåndverk og evnen til improvisasjon og uforutsigbarhet. I denne aktuelle oppsetningen går alt opp i en høyere enhet. Hun levendegjør den selvstendige opprørerens forventningsfulle intensitet og spenning, i kontrast til det rigide og dogmatiske i samfunnet rundt.
Måten hun målbærer drømmen på, med en frisk vårlatter og med hjertet bankende utenpå skjorta, smitter over i framtidshåp og gjenkjennelig iver. Like berørende og gjenkjennelig for publikum er møtet med drømmen som ikke innfrir.
I et stort ensemble står hun som medspiller fram i kraft av seg selv og rollen, som et sjeldent helstøpt menneske i et tilfeldighetenes tyngende spill.

Heddaprisen går til Sara Fellman.

Andre nominerte
Kjersti Dalseide

for rollen som Alma i Persona 

av Ingmar Bergman, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Helle Haugen

for rollen som Amanda i Glassmenasjeriet

av Tennessee Williams, regi Ilene Sørbøe – Oslo Nye Teater

Ragnhild Arnestad Mønness

i Soga om oss

av Kristin Auestad Danielsen, regi Victoria Meirik – Rogaland Teater

Thea Lambrechts Vaulen

for rollen som Ei ekskone/Ein eksmann i Tid for glede 

av Arne Lygre, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Beste mannlige skuespiller/medspiller

Foto: Pernille Sandberg

Preben Hodneland

for rollen som Eit eg/Eit anna eg i Tid for glede 

av Arne Lygre, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Prisen for beste mannlige skuespiller gis til en medvirkende i en av årets beste forestillinger. Scenen hvor prisvinneren gjør sin entré er for enkelte av oss blant sesongens sterkeste og fineste teaterøyeblikk. Tilsynelatende ubesværet dukker vedkommende opp, lett dansende, syngende og selvkommenterende på en måte som løfter en allerede ensemblesterk forestilling til nye høyder.
Det hele er lekende, elegant, tidvis rart, trist og melankolsk. Men først og fremst barokt, artikulert og sjarmerende forførerisk.

Vinneren av Heddaprisen er Preben Hodneland.

Andre nominerte
Torbjørn Davidsen

i Fem forestillinger om døden

av De Utvalgte, co-produksjon Black Box Teater og Rosendal Teater

Eirik del Barco Soleglad

i Morgenstjernen 

av Karl Ove Knausgård, regi Linus Tunström – Den Nationale Scene

Kyrre Hellum

i Lehmantrilogien 

av Stefano Massini, regi Maren E. Bjørseth – Det Norske Teatret

Jan Sælid

for rollen som Ken i The look

konsept Susie Wang, tekst og regi Trine Falch – Susie Wang og Nationaltheatret

Beste mannlige skuespiller/hovedrolle

Foto: Øyvind Eide

Olav Waastad

for rollen som Oskar i Blikktrommen

av Günter Grass, regi Kjersti Horn – Nationaltheatret

Prismottakeren er en skuespiller som setter klørne i publikum med absolutt tilstedeværelse. Han mestrer hele det emosjonelle registeret på sitt karakteristisk slaskete elegante og uforfengelige vis. Rollefigurens djevelske uskyldighet – ordspyttende, manipulativ og kløende kåt – er kroppslig som mentalt en triumf, like kvalmende som den er fascinerende.
Den eneste fysiske medspilleren er en rik scenedekorasjon som gir rom for overdrivelser og improvisasjon uten å miste fortellingens kjerne av syne.
Og i kjernen ligger personifiseringen av et skrik mot ondskapen så høyt at det knuser glass, levendegjort gjennom en maratonøkt av en skuespillerbragd som knapt er mulig å riste av seg.

Vinneren er Olav Waastad.

Andre nominerte
Kenneth Homstad

for rollen som Parsifal i Parsifal

av Lukas Bärfuss, regi Mina Salehpour – Trøndelag Teater

Herbert Nordrum

for rollen som Hamlet i Hamlet

av William Shakespeare, regi Johannes Holmen Dahl – Nationaltheatret

Kingsford Siayor

i Superkid 

av Kingsford Siayor, bearbeidelse og dramaturgi Kristoffer Grønskag, regi Josette Bushell-Mingo, medregi Cici Henriksen – SPKRBOX i samarbeid med National Black Theatre of Sweden og Nationaltheatret

Bjørn Willberg Andersen

for rollen som Thomas Newton i Lazarus

av David Bowie/Enda Walsh, regi Stefan Larsson – Den Nationale Scene

Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle

Foto: Øyvind Eide

Kjersti Tveterås

for rollen som Jane Eyre i Jane Eyre

av Charlotte Brontë, regi Eline Arbo – Nationaltheatret

Prisen for Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle gis til en skuespillers innsats i en grensesprengende, feministisk og dramatisert historie.
Det hele starter med at vedkommende inviterer, tidvis lokker, publikum inn i fortellingen og med det setter forestillingens premiss og grunntone. Herfra kastes vi utfor i en berg- og dalbanereise av sterke følelser, stor humor og dyp selvinnsikt.
Kveldens prisvinner veksler mellom dirrende kjærlighet, raseri og selvreflekterende kommentarer om vår egen og den ikke fullt så nære fortiden.
Fjellstøtt gestalter hun den emosjonelt vaklende rollefiguren med både aggresjon og sjarme.

Prisen for Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle går til Kjersti Tveterås.

Andre nominerte
Julie Bjørnebye

for rollen som Maja i Karons sandkasse

av Familien Sandsund Lie, regi Torkil Sandsund – Teater Innlandet

Selome Emnetu

 i De må føde oss eller pule oss for å elske oss

av Camara Lundestad Joof, regi Ole Johan Skjelbred – Nationaltheatret

Laila Goody

for rollen som Ei mor/Ei anna mor i Tid for glede

av Arne Lygre, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Kjersti Botn Sandal

for rollen som Marianne i Scener fra et ekteskap

av Ingmar Bergman, regi Tatu Hämäläinen – Teatret Vårt

Beste danseforestilling

Foto: Paulina Tamara Cid/Ursula Kaufmann

In First Person - The Dance

av Daniel Mariblanca – 71Bodies, co-produksjon BIT Teatergarasjen, Carte Blanche, Dansens Hus

Heddajuryens første pris for Beste danseforestilling går til et prosjekt som har sprengt grenser for hva dansens bærende dramaturgiske elementer kan være. Med fokus på andre former for intimitet i en tid da sosial avstand dominerte både samfunnet og scenekunstfeltet, har denne forestillingen skapt et imponerende sosialt rom som oppleves omsluttende og ivaretakende for det sårbare ved å være i endring.
Som i en Edens hage, en mytisk og eventyrlignende verden, blottlegges følelser og kropper, og alt og alle i rommet er likestilt. Koreografen bergtar oss gjennom sine kloke etableringer av båndene som forener snarere enn deler.
Med vakre og naturlige virkemidler viser ensemblet, bestående av både profesjonelle og amatører, at kjønn og identitet ikke lar seg definere av kropp, men av personligheten til den enkelte.
Opplevelsen setter spor, som en mangfoldig manifestering av hva det vil si å være transperson.

Heddaprisen for Beste danseforestilling går til In first person: The Dance.

Andre nominerte
How to die – Inopiné

av Mia Habib – Mia Habib Productions i samarbeid med Norrlandsoperaen Umeå, co-produksjon Black Box teater, Dansens Hus, BIT Teatergarasjen, Rosendal Teater, DansiT

Metasexy

av Inés Belli – Inés Belli i samproduksjon med Dansens Hus

Nororoca

av Lia Rodrigues – Carte Blanche

One of a kind

av Jiří Kylián – Den Norske Opera & Ballett

Beste musikkteaterforestilling

Foto: Nina Holtan

Mor av en nasjon

av Nosizwe Baqwa, regi Zeze Kolstad – Nosizwe Baqwa i samarbeid med Riksscenen og SPKRBOX

Prisen for Beste Musikkteaterforestilling går til en sterk og livsbejaende forestilling, bygget på virkelige hendelser. Vi rives med av intensiteten, varmen og kraften i det dypt personlige, som vi fornemmer og forstår at angår oss alle.
Den dramatiske og sterkt politiske historien er intelligent og følsomt vevd sammen. Det er underholdende, inderlig, alvorlig, og berikende. Nykomponerte sanger driver fortellingen videre, utvider forståelsen, forsterker og levendegjør den. Formen er unik og tar nesten pusten fra oss.
Denne personlige forestillingen er presist utført – av særs dyktige kunstnere – rundt en kvinne med en sjelden formidlingsevne. Fortellingen speiler den allmenne vissheten om identitet ikke bare bygger på hvem du er, men de som har vært før deg, de som har reist ut, blitt igjen og dratt tilbake. Og de som kommer etter deg. Musikken, erindringene og refleksjonene identifiserer så vel gledene som utfordringene ved å leve i en omskiftelig og sammensatt verden.

Den aller første Heddaprisen for Beste musikkteaterforestilling går til Mor av en nasjon.

Andre nominerte
Assassins

musikk og sangtekster Stephen Sondheim og manus John Weidman, regi Markus Virta – Den Nationale Scene

Barberen i Sevilla

av Gioachino Rossini med libretto av Cesare Sterbini, regi Jetske Mijnssen – Den Norske Opera & Ballett

Stardust

av Hilde Louise Asbjørnsen og Teodor Janson, regi Mattias Carlsson og Teodor Janson – StarWorks og Sweet Morning Music

Djevelen og eg

av Frode Grytten, regi Lasse Kolsrud – Det Vestnorske Teateret

Beste regi

Foto: Pernille Sandberg

Johannes Holmen Dahl

for Tid for glede 

av Arne Lygre – Det Norske Teatret

Prisen går til en regissør som i sitt arbeide med et imponerende stykke dramatikk har hentet frem det aller beste i ensemblet og sitt kunstneriske lag. Det er en utpreget musikalsk forestilling, ikke bare i form av gjennomgående musikk, men også i tempo, rytme og puls. Regissøren har skapt et helhetlig verk som forfører.
Regivalgene går fra små subtile virkemidler til store konseptuelle grep. Gjennom disse skapes en dissonans mellom tekst og iscenesettelse som inviterer til et samspill mellom scene og sal – der fullsatte saler formelig puster med forestillingen.
Oppsetningen er moll-preget, men på overraskende vis, i siste sekund, ender den i dur.

Prisen går til Johannes Holmen Dahl.

Andre nominerte
Maren E. Bjørseth

for Lehmantrilogien

av Stefano Massini – Det Norske Teatret

Kjersti Horn

for Blikktrommen

av Günter Grass - Nationaltheatret

Daniel Mariblanca

for In First Person - The Dance

av Daniel Mariblanca – 71Bodies, co-produksjon BIT Teatergarasjen, Carte Blanche, Dansens Hus

Mina Salehpour

for Parsifal 

av Lukas Bärfuss – Trøndelag Teater

Beste teaterforestilling

Foto: Camilla Jensen

Fem forestillinger om døden

av De Utvalgte, co-produksjon Rosendal Teater og Black Box teater

Denne mangfoldige teaterforestillingen griper tak i sitt publikum fra første øyeblikk. Den er lite sensasjonspreget, ikke voldsom, selv om temaet er voldsomt. I stedet er den inderlig og lodder svært dypt.
Forestillingen gir oss hverdagslige, ensomme, nakne og sårbare, men også lekne og humoristiske møter med det uunngåelige. Selv når den er på sitt mest humoristiske, hviler den i et erkjennelsens mørke som speiler det menneskelige og det forgjengelige. Med et usedvanlig kreativt fortellergrep bringer den oss fra rom til rom, vakre og nitid utformet i alle detaljer, sakte – og med tid til refleksjon.
Flere av rommene gir en følelse av å bevege seg mellom flere bevissthetsnivåer. Slik blir døden et fullstendig gjennomgripende tema i en oppsetning som løftes av stor variasjon og empati.
Å skape teater i en tid med publikumsbegrensinger førte denne gangen til en tilnærmet rituell opplevelse, preget av kledelig høytid. Forestillingen ble på det viset en forsiktig påminnelse om vår egen dødelighet. Dette er sjeldent vakker scenekunst, like kompleks som den er berørende og universell.

Prisen for Beste teaterforestilling går til Fem forestillinger om døden.

Andre nominerte
De må føde oss eller pule oss for å elske oss

av Camara Lundestad Joof, regi Ole Johan Skjelbred - Nationaltheatret

The Look

konsept Susie Wang, tekst og regi Trine Falch – Susie Wang og Nationaltheatret

Tid for glede

av Arne Lygre, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret

Utvik Senior

tekst og regi Nina Wester – av Rimfrost Produksjoner, co-produksjon ved Hålogaland Teater, i samarbeid med Nordland Teater, Vokal Nord, Festspillene i Nord-Norge og lokale mannskorister

Årets Hedda

Foto: Marius Fiskum

Utvik Senior

tekst og regi Nina Wester – av Rimfrost Produksjoner, co-produksjon ved Hålogaland Teater, i samarbeid med Nordland Teater, Vokal Nord, Festspillene i Nord-Norge og lokale mannskorister

Å lage teater om virkeligheten er vanskelig. Å lage teater om faktiske hendelser det er stor strid rundt, er uhyre krevende. Og når det attpåtil dreier seg om en uoversiktlig og svært sammensatt miks av storpolitikk, død og sårbare hverdagsmennesker i vårt eget land, begynner det å ligne noe uoverkommelig. Særlig når de etterlatte fortsatt lever, og stadig bærer på både sorg, dypt savn og sinne.
Men det går an. Og det går an å gjøre det med en sterk kunstnerisk nerve som løfter og utvider og skaper store rom for kunnskap, innsikt, erkjennelse og innlevelse. Og her virker alt tett og godt sammen: Teksten og skuespillet, de musikalske komposisjonene, sangen, scenografien, dramaturgien og regien.
Dette har blitt en uhyre godt bearbeidet beretning om en nordnorsk og nasjonal verkebyll fra den kalde krigen, kombinert med et hjerteskjærende og nært møte med de enorme menneskelige omkostningene.

Årets Hedda går til forestillingen Utvik Senior – Nina Wester og Rimfrost Produksjoner.

Særlig kunstnerisk innsats

Statsteatret Atter Ein Konge

Statsteatret

Foto: Stig Havard Dirdal

Statsteatret

for prosjektet «Norge 1066-2066»

Heddajuryen hedrer en idé og en bragd så svimlende ambisiøs at den på papiret framstår som en scenisk umulighet. Men nettopp utfordringen i det umulige, i kombinasjon med stor gjennomføringskraft, har gitt oss magiske opplevelser og store tankesprang. Resultatet er teaterhistorie.
Prosjektet er et kollektivt løft som demonstrerer en grunnholdning til hva teater også kan være, av hva som kan oppnås ved å frigjøre seg fra det noen oppfatter som fastlåste rammer rundt en produksjon. Samtidig møtes omverdenen av et uærbødig satirisk blikk og en holdning til det tragikomiske som best av alt kan sammenlignes med punkrockens fandenivoldskhet eller den mytiske westernheltens ensomme ritt inn i solnedgangen.
Som ensemble har de fortellingene i sin hule hånd. Bare fantasien setter grenser for evnen til å blande beksvart humor med slapstick. Når de gyver løs på de store merkesteinene snus alt på hodet, men ikke uten samfunnsbrodd eller vilje til å utfordre etablerte sannheter – gjerne gjennom enkeltindividets møte med overmaktens renkespill. De trenger knapt annet enn scenen de står på.
Hele grunnlaget ligger i evnen til å stille spørsmål, og i skuespillerbragder preget av bevisst konfliktorientering og offervilje hos den enkelte. Slik viser de hvordan humor, personlige motsetninger og lun galskap kan formidle debattskapende alvor og tematikk til ettertanke. Som de selv sier: «Alt vi vet er at ingenting er sikkert. Og når ingenting er sikkert, er ingenting sant».
Alle omveier fører til målet for dette ensemblet. Reisen som startet ved Stamford Bridge er nå over, og vi har fått «Atter ein konge». Og med det en helt personlig formidling av 1000 års Norgeshistorie fortalt gjennom ti teaterforestillinger på ti år. De har gitt oss et nytt syn på Norge. De har gitt oss et nytt syn på teatrets muligheter.

Heddaprisen for Særlig kunstnerisk innsats 2022 går til Statsteatret for prosjektet «Norge 1066-2066».

Heddakomiteens ærespris

Mira Zuckermann

I kveld vil vi heidre ein kollega som har sin oppvekst frå fleire land, men som heile sitt liv har kjent at ho høyrde til i den familien vi alle er ein del av. Nemleg teateret.
Og det er til teateret ho har via eit heilt livs høgst personlege engasjement og faglege innsats. Sjølv skildrar ho det som eit arbeid for å bringe folk nærare kvarandre, for å bygge aksept og famne eit større mangfald.
I norsk samanheng kjenner vi henne som visjonær initiativtakar og tydeleg teaterleiar gjennom 20 år. I internasjonal samanheng er ho ikkje mindre tydeleg. Få menneske i vår bransje har utretta meir for internasjonale nettverk og utveksling. I sitt felt har ho vore pioner.
Slik sett er ho nærast som ein institusjon å rekne sjølv. Det er i kraft av hennar arbeid og ambisjon at vi mellom norske scenekunstinstitusjonar har eit vitalt teiknspråkleg teater, Teater Manu.

Heddakomiteens Ærespris vert i år – i stor respekt – tildelt Mira Zuckermann.