Heddaprisen

Laila Goody

av David Auburn, regi Kjetil Bang-Hansen, Trøndelag Teater​

Prisen går til Laila Goody for rollen som Cathrine i "Bevis" på Trøndelag Teater.


Juryens begrunnelse:
Det kan være vanskelig å forklare hva som skiller den store fra den drivende dyktige skuespilleren – men det har å gjøre med den sjeldne evnen til tilsynelatende ubesværet å blåse liv i, forsvare og bli ett med de mest ulike sceneskikkelser, slik at så vel rene engler som beksvarte kjeltringer på scenen trer frem som nyanserte og sammensatte mennesker. Denne evnen har årets prisvinner, og i sine år på norske scener har vedkommende gang på gang vist sin evne til å beherske hele rolleregistret. Vedkommende har for øvrig kanskje en spesiell affinitet til noe så sjeldent som unge genialt begavede matematikere: Rollen som Thomasina Coverley i Tom Stoppards Arcadia ble hennes gjennombrudd i 1994.

Hvem er redd for Virginia Woolf

av Edward Albee, regi Svein Sturla Hungnes, Oslo Nye Teater

Prisen går til "Hvem er redd for Virginia Woolf?" på Oslo Nye Teater, regi Svein Sturla Hungnes, med Anne Krigsvoll, Dennis Storhøi, Nicolai Cleve Broch og Trine Wiggen i rollene.

Juryens begrunnelse:
Årets forestilling ble sett av nærmere 30.000 mennesker, og i spilleperioden var det faktisk ikke et sete å oppdrive. Forestillingen ble høstens begivenhet. Det var fortjent. Uten noensinne å arbeide mot teksten, grep instruktøren tak i ett av samtidens mest kjente dramaer, befridde det for klisjeer og konvensjoner, og fikk stykkets opprinnelig enkle og opprivende konflikter til også å handle om den perverse og destruktive leken mellom mann og kvinne. Gjennom sitt strålende samspill bidro oppsetningens skuespillere på hver sin måte til å gjøre et tragisk, forfyllet og vanvittig nachspiel til skakende godt teater.

Kjetil Bang-Hansen

av Oscar Wilde, Nationaltheatret

Prisen går til Kjetil Bang-Hansen for "Hvem er Ernest?" på Nationaltheatret.

Juryens begrunnelse:
Årets vinner er en klok ringrev som kjenner norsk teater fra ulike ståsteder, men for publikum er nok vedkommende aller best kjent som regissør. På dette feltet spenner vedkommendes karriere vidt – fra klassikerne til samtidsdramatikken, fra det dyptloddende til det florlette. Men det som alltid kjennetegner prisvinnerens regi er innsikt og presisjon, en stilsikker sans for detaljer og en uforlignelig følelse for forestillingens rytme. Vedkommende får prisen for et fyrverkeri av en oppsetning. Lett og sprudlende som boblende champagne, og samtidig holdt i elegante og strenge tøyler som får replikkene til å slå gnister.

Tre mødre - ex auditorio

av Dansdesign, Black Box Teater.

Prisen for beste barne- og ungdomsforestilling går til Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i Dansdesign, for forestillingen "Tre Mødre".

Juryens begrunnelse:
Årets barne- og ungdomsforestilling er en forestilling som treffer sitt publikum usedvanlig godt. Kunstnerne bak forestillingen har lang fartstid i norsk scenekunst og de har flere prestisjetunge prosjekter bak seg. Arbeidet kjennetegnes av en helt særegen stil, hvor visualitet og bevegelse er det sentrale. Dette har de her benyttet til det fulle, og de har derigjennom skapt en forestilling som på formidabelt vis fanger oppmerksomheten til en publikumsgruppe som ellers ikke blir mange scenekunstopplevelser til del, nemlig de aller minste - de i aldersgruppen null til tre år.

Kari Gravklev

av Daniel Danis, regi Runar Hodne, Det Norske Teatret​

Prisen går til Kari Gravklev for scenografien til "Seie-seiarens Song", Det Norske Teatret.

Juryens begrunnelse:
Årets Heddapris for beste scenografi går til en mangesidig kunstner, som arbeider like selvfølgelig med både klassiske og moderne drama. Prisvinnerens stil er kjennetegnet av en analytisk tilnærming til stoffet, og et modig og variert scenografisk uttrykk. Forrige sesong skapte prisvinneren en scenografi med et metaforisk visuelt uttrykk til en moderne og kompleks fortelling. Scenografien var enkel, medskapende, flertydig og vakker. Vi så også en arkitektonisk helhet mellom scene og sal. Prisen for beste scenografi går i år til en av våre fremste scenografer. Hun feirer kontinuerlig triumfer både nasjonalt og internasjonalt. Kari Gravklev!

Bjørnar Teigen

av Bjørnar Teigen, regi Bjørnar Teigen, Teatret Vårt​

Årets pris går til Bjørnar Teigen for skuespillet "Det tredje tegnet", uroppført på Teatret Vårt i dramatikerens egen regi.

Juryens begrunnelse:
Hedda-stipendet er nytt av året, og gis til en debutant innenfor en av teatrets ulike kunstneriske disipliner. Det er ment å peke fremover, og skal oppmuntre til videre kunstnerisk innsats i årene som kommer. Paradoksalt nok er den første mottageren av Hedda-stipendet allerede en erfaren teaterperson. Paradoksalt siden stipendet går til en debutant. Vedkommende er utdannet som skuespiller, men har nå debutert som dramatiker med et skuespill for en aldersgruppe teatret sjelden kommuniserer direkte med, 11-14-åringene, og det er sørgelig at et så særegent dramatisk univers som dette debutverket representerer, ikke ble fanget opp av rikspressen. Vedkommende har skrevet et morsomt, poetisk og filosofisk skuespill om unge mennesker på terskelen fra barndom til ungdom.

Oddvar Nilsen

fra Den Norske Opera

Nilsen mottar stipendet fordi han på en imponerende måte har bidratt til DNOs oppsetninger gjennom en kombinasjon av usedvanlig kreativitet og stor teknisk innsikt. Spesiell oppmerksomhet og begeistring vakte hans fjernstyrte, mekaniske kloarm som ble spesiallaget til oppsetningen av Wagners "Siegfrid" i 1997. Nevnes bør også hans berømte teleskoptrapp, konstruert spesielt til oppsetningen av Macbeth i 1990.

Jon Fosse

Årets æresprisvinnar er Jon Fosse.

I fjor vart Heddas Ærespris delt ut for aller første gong - til Wenche Foss. Og Heddas Ærespris skal ikkje delast ut kvart einaste år. Berre når juryen rett og slett ikkje kan la det vera. Slik var det i fjor. Slik er det i år. Årets æresprisvinnar er skapande kunstnar: han er forfattar, og han har eit allsidig forfattarskap bak seg - romanar, noveller, tekster, barnebøker, essays, dikt og skodespel. Til glede for alle som er glade i teater, er det først og fremst som dramatikar han har skapt seg eit namn, og hans intense og poetiske univers har ikkje berre erobra Noreg, men heile Europa.