Heddaprisen 2019-2020: juryens uttalelse

Heddaprisen 2019-2020: juryens uttalelse

Vi har bak oss et teaterår som endte med å bli et unntaksår, men som likevel ga så mange fine opplevelser at det ikke kunne være tvil om at Heddaprisene skulle deles ut også for sesongen 2019-2020. Noen oppsetninger fikk imidlertid premiere så tett oppunder stengningen av landets teatre at vurderingen av dem må overlates til neste sesongs jury.

Teateråret vi har bak oss har bydd på både spektakulære oppsetninger i det store formatet og utsøkte produksjoner på mindre scener. Publikum har fått oppleve forestillinger som leker med det teatrale og andre som tøyer grenser og kan få oss – i positiv forstand – til å lure på hvem som er målgruppen.

Likeledes registrerer juryen at politikken stadig har en plass i våre teaterhus. Der finner den gledelig ulike former, uttrykk og virkemidler. Dagsaktuell er den, også, enten den belyser vold, miljø- og klimaproblematikk eller annet. Dessuten kan det i noen sammenhenger være fristende å «lese politikk» i vid forstand ut av oppsetninger som ikke primært synes å ha et politisk sikte. På sitt beste hever produksjonene seg suverent over det doserende og belærende og stoler på at publikum ikke trenger ferdigtygde konklusjoner, men heller incitament til å tenke videre på egen hånd – og eventuelt handle. 

I fjor pekte juryen på en tydelig tendens i retning av økende bruk av romaner og andre litterære forelegg til scenetekst i institusjonsteatrene. Dette trekket ved programmeringen er ytterligere forsterket i den sesongen vi nå har vurdert. De kalles gjerne dramatiseringer, og mange fremstår som selvstendige kunstverk, men flere er kun gjenfortellinger. Mot et slikt bakteppe er det gledelig likevel å kunne påvise en prisverdig bredde blant årets kandidater i kategorien beste scenetekst. De nominerte er ikke bare gode, hver i sitt slag, de representerer også tre svært ulike og svært interessante måter å nærme seg tekstarbeidet på. 

Forrige sesong så vi en uvanlig stor spredning i nominasjonene til de ulike Heddaprisene – geografisk så vel som i fordelingen mellom institusjonsteatre, friteatergrupper og andre produserende enheter. Helt der er vi ikke i år. Fremdeles er den geografiske bredden bra, men nominasjonene er fordelt på færre kandidater. Dette kan svinge fra sesong til sesong; uten koronaamputasjonen ville bildet kanskje sett bedre ut. Juryen har heller ikke kunnet registrere et like omfattende samarbeid mellom små og store institusjoner og frigrupper som i forrige sesong. Men igjen, dette må nødvendigvis variere fra år til år, og denne sesongen fikk jo en tidlig stopp. Til gjengjeld vil juryen berømme tilløp til kunstnerisk dristighet og vilje til å satse nytt ved flere av våre regionteatre. Dette lover godt. 
Et luksusproblem har vært å velge hvilke kandidater vi skulle nominere i de fire skuespillerkategoriene. Fra mange svært godt kvalifiserte kvinner og menn har vi kunnet glede oss over prestasjoner på høyt og – i noen tilfeller – bemerkelsesverdig høyt nivå. Velkjente ringrever har blomstret, og yngre talenter har fått vise hva som bor i dem. 

Også på regisiden har juryen hatt mange gode kandidater å velge mellom, både ferske og etablerte sceneinstruktører som evner å løfte velkjent stoff, fornye klassikere og i tett samspill med ensemblet likevel sette sitt tydelige preg på oppsetningene – uten at det blir forsert eller maniert. Likeledes har dette året gitt oss slående eksempler på hvordan scenografiløsninger kan bli noe mer enn «bare» scenografi.

Det gode arbeidet juryen over flere år har sett innen teater for ungdom, følges stadig fint opp. Problematiserende, uten å bli «problematisk», aktuell og ofte allmenn i sin tematikk og i et språk vi har grunn til å tro kommuniserer med målgruppen. Flere av disse oppsetningene oppleves også som absolutt relevante for oss som er ute av vår første ungdom!

For et år siden tillot juryen seg å påpeke at bildet så mindre lyst ut for barneteater, der vi etterlyste den ønskede bredde og kvalitet. Det vi har hatt anledning til å se i denne ufrivillig forkortede sesongen, har ikke overbevist oss om at denne sektoren er i ferd med å løfte seg. Men vi skulle hatt et bredere grunnlag for å konkludere entydig.

Amputasjonen til tross; juryen konstaterer at teateråret 2019-2020 har vært rikt og variert. Slik vi har opplevd det, og som det også vil fremgå av nominasjonene, har institusjonsteatrene preget dette året sterkere enn det foregående. Men også denne sesongen har vi kunnet glede oss over fine prestasjoner på andre arenaer. Det er altså fullt mulig å oppleve godt teater også utenfor de velkjente stier. 

 
Jan H. Landro er som juryens talsperson tilgjengelig for pressehenvendelser.
Han kan nås på tlf. 400 50 754 og jan.h.landro@gmail.com eller janh@landro.bergen.no