Juryens uttalelse 2019
Heddaprisen 2018-2019: Juryens uttalelse
Teateråret 2018-2019 har vært kunstnerisk rikt, tematisk mangfoldig og sjangermessig variert – til dels også uforutsigbart, men ikke i samme grad som året før preget av de spektakulære oppsetningene. Til gjengjeld har vi fått se mange gode produksjoner i det mindre formatet, lavmælte kammerspill med stort alvor og høy kvalitet. «Ei blot til lyst», devisen over inngangen til det vi liker å kalle Holbergs teater i Grønnegade i København, har stadig gyldighet – som det bør ha i en tid med lettbeint underholdning i alle kanaler.
Juryen registrerer også med interesse at politikken slett ikke har forlatt teatret, men den finner svært ulike former, uttrykk og virkemidler. Fra det nokså direkte i en forestilling som Ways of Seeing til det politisk mer dempete, men økologisk insisterende i Havboka. Og mellom disse – forestillinger som griper fatt i dagsaktuelle spørsmål som flyktningenes situasjon, sosiale spørsmål og rasisme, og andre som belyser mer allmenne tema. Men felles for de aller fleste er at de ikke roper ut sitt politiske budskap.
Fra et år til det neste kan det være vanskelig å peke ut tydelige utviklingstrekk, for mye kan bero på tilfeldigheter. Men ett trekk som blir stadig tydeligere, og neppe tilfeldig, er den sterkt økende bruken av romaner og andre litterære forelegg. 38 oppsetninger av dette slaget har vi sett i året som gikk. De kalles gjerne dramatiseringer, og mange fremstår som selvstendige kunstverk, men flere av dem er kun gjenfortellinger. Når juryen i kategorien «Beste scenetekst» har landet på tre originaltekster skrevet for teater, er ikke det uttrykk for protest, men for at vi mener disse tre er de beste i sitt slag. Det går altså an!
I en tid med politisk sentraliseringsiver og høylytte rop om stordriftens påståtte velsignelser, er det gledelig å konstatere at teater-Norge fortsatt tar hele landet i bruk og at ikke mindre enn 21 institusjonsteatre, friteatergrupper og andre produserende enheter har nådd opp på den eksklusive listen over kandidater som er nominert til årets Heddapriser.
En annen side av samme sak er den utstrakte samarbeidsviljen som gjør seg gjeldende mellom ulike teaterinstitusjoner. Store samarbeider med små, små samarbeider med andre små, frigrupper samarbeider med institusjonsteatre, og sammen skaper de noe de hver for seg kanskje ikke ville kunne realisert med like godt resultat.
Særlig fra filmbransjen, men også i teatret, hører vi jevnlig klager over mangel på gode roller for kvinner som har nådd en viss alder. Dette året har juryen formelig vasset i topprestasjoner av kvinnelige skuespillere i alle aldre. Vi har virkelig slitt, diskutert og småkranglet for å kunne enes om hvilke av de mange godt kvalifiserte kvinnene som skulle nomineres. Om noen er gjengangere, ser vi at stadig nye – men ikke nødvendigvis unge – står frem med bemerkelsesverdige prestasjoner.
Det er få år siden Hedda-juryen bekymret etterlyste flere og bedre stykker for ungdom. Nå er vi vitne til en regulær oppblomstring på dette feltet, og i front går gjerne frie grupper. Mens de større institusjonsteatrene fremdeles kjører relativt safe, er det frigruppene som satser nytt, tar store sjanser – og ofte lykkes. Det beste av det som produseres i denne kategorien er dessuten tekster med appell også til et voksent publikum.
Til gjengjeld synes utviklingen å gå motsatt vei for tilbudet til barn. Det juryen har sett av forestillinger for denne aldersgruppen, har ikke den bredde – til dels heller ikke den kvalitet – som har preget dette feltet i tidligere år. Og her går ikke de frie gruppene i samme grad foran, slik som i ungdomsteatret. Et unntak må imidlertid gjøres for de aller yngste (publikumsgruppen fra 0 til 3 år). For på det området kan vi glede oss over nyskapende forestillinger. Igjen går frie grupper i front, ganske imponerende sett i lys av at Kulturrådet for tiden ikke gir noen økonomisk støtte til teater for denne målgruppen.
I sum viser juryens opplevelse av teateråret 2018-2019 at kvalitet er ikke noe bare de store institusjonene kan fremvise. For juryen har det likeledes vært gledelig å se hvor mye bra som kan oppstå langt unna hovedstaden og langt utenfor de opplagte priskandidatenes revir.
Jan H. Landro er som juryens talsperson tilgjengelig for pressehenvendelser. Han kan nås på tlf. 400 50 754 og jan.h.landro@gmail.com eller janh@landro.bergen.no.